Håndarbeid - noe for meg?

Hjemme hos sydamen :)

I utgangspunktet har jeg og symaskinen ikke hatt noe særlig nært og intenst forhold - vi er liksom på nikk- bare sånn høflig i forbifarten .. helt til i går! Min gode venninne fra hovedstaden i Ryfylke kom med gaver til barna (og heldigvis til sine egne også) og det var "mekke sjæl"-kosedyr. Dyrene var til ungene, men mekkingen var ikke for barn - i hvert fall ikke for våre som totalt er i alder 2 1/2 - 6, så vi måtte jammen meg trø til selv. Gunvor er baker/konditor og jeg er sykepleier/fotograf, så vi var aldeles ikke skapt for oppgaven, for å si det sånn :)

Først ut var Pingu .. Andrea var såre fornøyd og stolt over sin utrolig dyktige mor

Så kunne jeg ikke med god samvittighet legge meg 

før jeg hadde laget til Anny ...

Hun ble strålende fornøyd med sin og fant fram dukkeklær (muligens for å skjule stygge sømmer ... i den grad DET fantes??!!)

Når jeg var ferdig med apen, hadde Gunvor sydd en frosk til datteren sin. Da hadde hun allerede sydd en pingvin til sønnen, så da måtte jeg døtte meg også sy til minstemann - i tilfelle han ville blitt blodig fornærmet over å være det eneste barnet uten kosedyr.. KAN BARE IKKE RISIKERE SÅNT!!

Så da ble det Dino til Olaven ...Alle er lykkelige og MAMMA har startet sin nye karriere! :)

Nå har jeg tenkt å danke ut Pia sin nye Eplabutikk .. eller kanskje jeg heller skulle gå i kompaniskap med henne?? Hva sier du Pia - Kos og Zink - hadde det vært noe, eller?? :)